Kredittverdighet: Så enkelt sjekker du din egen

For å finne ut om noen er kredittverdige eller har betalingsevne, brukes en såkalt kredittsjekk. Opplysningene i en slik sjekk kommer fra kredittvurderingsselskapene, og baseres på offentlig tilgjengelig informasjon. Privatpersoner vil i mange tilfeller ha nytte av å kredittsjekke seg selv. Det kan gi svar på forhold man har glemt eller er uoppmerksom på, eller brukes til å forbedre rentebetingelsene på enkelte lånetyper.

Når kredittsjekkes du?

Man slipper heldigvis å bli kredittsjekket av for eksempel nysgjerrige naboer. Datatilsynets regler tilsier at det skal være en saklig grunn for å kredittsjekke en person eller et firma. En kredittsjekk foretas dersom personen det gjelder søker om lån, eller ønsker en tjeneste som har et kredittelement. Sistnevnte er for eksempel strømleveranse, mobilabonnement, bredbånds-abonnement eller produktkjøp på avbetaling.

Du kan også bli kredittsjekket når du søker om en ny jobb. Det er imidlertid ikke alle arbeidsgivere som kan foreta en slik sjekk, og her også er det strenge regler fastsatt av Datatilsynet. For å kunne foreta en kredittsjekk av en arbeidssøker, må stillingen det er snakk om ha en såkalt høyere funksjon (lederstillinger). Stillingen må også innebære at  arbeidstakeren har et betydelig økonomisk ansvar. Det er for eksempel ikke nok at du skal håndtere penger og et kassaapparat. Skal en jobbsøker sjekkes, kan dette heller ikke gjøres før helt i sluttfasen av en eventuell ansettelsesprosess, for eksempel i forbindelse med siste intervjurunde.

Det kan være nyttig å sjekke sin egen kredittverdighet. Man får både vite sin egen kredittscore, og om det står oppført noen negative anmerkninger

Her kan du kredittsjekke deg selv

Enkelte av kredittvurderingsselskapene tilbyr løsninger der man kan foreta en kredittsjekk av seg selv. Dette har du selvsagt rett til å gjøre når som helst, og er således ikke underlagt retningslinjene og kravene fra Datatilsynet. Du får også et gjenpartsbrev når du sjekker deg selv, slik du har krav på når noen andre ber om kredittsjekken. Brevet vil vise hvem som ba om kredittsjekken, hvilke opplysninger som ble oppgitt, hvem som foretok sjekken (kredittvurderingsselskapet), samt kilden til opplysningene.

Den enkleste måten å kredittsjekke seg selv på, er via tjenester som du finner hos blant annet Soliditet. Tjenesten koster per i dag 49 kroner, og krever at du har mobilabonnement registrert i ditt eget navn.

Du kan finne tilsvarende opplysninger om deg selv hos for eksempel Experian. Her må man ha BankID for å foreta en kredittsjekk, og tjenesten er gratis for privatpersoner.

Hva betyr opplysningene?

Først og fremst vil en kredittsjekk avdekke om du har betalingsanmerkninger. Disse er ensbetydende med at man normalt ikke får innvilget lån eller kreditter, før man har kvittet seg med anmerkningen. Enkelte tjenester innvilges ofte likevel, så fremt andre faktorer ikke bidrar til at personen anses som en svært usikker betaler. I tillegg utarbeider kredittvurderingsselskapene en kredittscore basert på egne modeller. Modellene har ikke store avvik fra hverandre, men byråene kan bruke forskjellige skalaer. Det vanligste er en skala fra 0 til 100, der lav score betyr lav kredittverdighet.

Banker og andre som yter kreditt på et eller annet vis, kan ha forskjellige grenser for når de yter lån og kreditt. For eksempel kan det hende en bank gir tilsagn på et lån dersom søkeren har en score over 20, mens en annen bank gir avslag under like forhold. Det er med andre ord ingen magiske grenser for kredittscore, men det lønner seg å ha så høy score som mulig. Blant annet får scoren innvirkning på rentebetingelsene på forbrukslån.

Jo høyere kredittscore du har, jo lavere rente vil du oppnå på et forbrukslån

Forbedring av kredittscore

Nytten av å kredittsjekke seg selv ligger også i det at man ser hvor man kan forbedre sin egen kredittscore. Med bedre kredittscore, øker man ikke bare sjansene får å få innvilget lån og kreditter, men man får også som nevnt lavere renter på blant annet forbrukslån. Noen faktorer er det umulig å gjøre noe med, mens andre kan påvirkes. Dette er noen av de viktigste, og som kan påvirkes til en viss grad av deg selv:

Inntekt som er stabil er viktig når det gjelder kredittscore. Dette gjelder ikke bare i tilfeller der inntektene er lave, men også for personer med noenlunde høy inntekt. Mangel på stabilitet er noe som statistisk sett korrelerer med sviktende betalingsevne i perioder, og noe bankene ikke liker. Dette bør man ha i mente dersom man har sjansen til å styre lønnsutbetalingene på et eller annet vis. Lav og synkende lønn har også negativ innvirkning på en kredittscore.

Eiere av ENK (enkeltpersonforetak) får nesten alltid automatisk lavere kredittscore. Dette gjelder spesielt om foretaket har dårlig betalingshistorikk.

Banker og kredittselskap liker ikke at folk flytter for ofte. Endrer du adressen din i Folkeregisteret hyppig, vil det gi utslag i dårligere kredittscore. Dette bør spesielt unge mennesker være oppmerksomme på. Om man har mulighet til det, kan man med hell stå registrert på foreldrenes adresse, selv om man flytter på studenthybel eller lignende.

Det aller viktigste er å betale regningene i tide. Betalingsanmerkninger medfører vanligvis avslag på søknader om lån eller kreditt.